DMR utfører en rekke marine miljøundersøkelser ved bruk av blant annet aktiv/passiv prøvetaking, kjerneprøvetakere, grabb, sedimentfeller og flukskammer etc. I nært samarbeid med laboratorier og spesialleverandører innen marine studier tilbys 3D til 4D (tidsvariasjon) undervannskartlegging, inspeksjon med mini-ROV etc.
DMR utfører også marine bunnundersøkelser rundt utslippspunkt for avløpsvann eller utslipp tilknyttet industri etc. DMR utføre prøvetaking av vann og sediment og har lang erfaring med risikovurdering av forurensede sedimenter. DMR er sertifisert etter ISO 9001, ISO 14001, DS 49001 (ISO 26000) og ISO 45001. Det er din sikkerhet for kvalitet, oppgaveløsning og leveranse.
Tiltak i sjø, det vil si fylling, mudring eller dumping, er søknadspliktig. Det gjelder også mindre tiltak som for eksempel utbedring av kai, hvis sedimentene blir berørt. DMR kan bistå med utarbeidelse av søknad og de undersøkelser som danner grunnlaget for søknaden. Prøvetaking av sedimenter utgjør oftest en sentral del i det initiale arbeidet. Det er ofte også krav om en tiltaksplan som beskriver hvordan arbeidene skal gjennomføres og hvilke avbøtende tiltak som planlegges. Her kan også overvåking av for eksempel turbiditet være et krav, spesielt hvis det blir funnet forurensning i sedimentene. Denne typen av prosjekter medfører ofte store kostnader for utbyggeren eller tiltakshaveren, og DMR er opptatt av å finne gode lokale løsninger som tilpasses den aktuelle saken. Det kan være spesielt viktig å finne alternativer til transport og levering av forurensede sedimenter til deponi.
Kontakt gjerne DMR for rådgivning eller konkrete tilbud – du kan bruke chat-funksjonen, kontakt skjemaet eller du kan ringe til oss på 2212 0203.
På disse sider kan du lese mer om undersøkelser og overvåking i forbindelse med forurenset sjø- og fjordbunn, og hvordan dette kan gjennomføres. DMRs rådgivning følger Miljødirektoratets veiledere. Behovet, formålet og tidspunktet for undersøkelser eller overvåking vil variere fra sak til sak. Det kan være aktuelt å gjennomføre undersøkelser eller overvåking for å:
- kartlegge eventuelle aktive kilder på land
- kartlegge forurensningssituasjonen i sedimentet før tiltak
- dokumentere utlekking og spredning fra forurenset sjøbunn
- dokumentere utviklingen i et forurenset område over tid
- dokumentere forurensning og spredning forbundet med gjennomføring av tiltak
- kontrollere resultat av tiltak på kort sikt
- kontrollere resultat av tiltak på lang sikt.
Hvilke undersøkelser som bør gjennomføres vurderes ut ifra problembeskrivelsen for området, det overordnede miljømålet og formålet med tiltaket (økt seilingsdyp eller miljøforbedring). Undersøkelsesprogram må utformes slik at måloppnåelse kan vurderes i etterkant av et tiltak (for- og etterundersøkelser må harmonisere). Undersøkelsene bør gi grunnlag for å vurdere hvilken type overvåking som er hensiktsmessig under gjennomføringen av selve tiltaket. Undersøkelsene kan bl.a. gi kunnskap om:
- miljøgiftinnholdet i sjøbunn, vann, porevann og utvalgte organismer
- utlekking og spredning fra sjøbunnen
- giftighet (basert på toksisitetsanalyser)
- forekomst og utbredelse av fauna, for eksempel bunndyr
- fysiske sedimentegenskaper (sand, silt, leire eller mudder, organisk innhold)
- vanndyp
- strømningsforhold og vannutskiftning turbiditet
- vannkjemi (for eksempel turbiditet, temperatur og salinitet)
- aktuell arealbruk.
Før tiltak bør det gjennomføres undersøkelser for å avdekke og vurdere betydningen av mulige forurensningskilder på land. Kilder på land kan være av betydning for forurensningssituasjonen i området og kan påvirke effekten av eventuelle opprydningstiltak i sedimentene. Kildekartleggingen kan bestå av:
- prøvetaking og analyse av potensielt forurenset
grunn på land - prøvetaking ved utløp av elver og bekker
- prøvetaking i sandfang, avløps- eller overvannsledninger
- passive prøvetakere eller blåskjell (NS 9434:2017 Vannundersøkelse – Overvåking av miljøgifter i blåskjell – Innsamling av utplasserte eller stedegne skjell og prøvebehandling) i sjøen med formål å
spore tilførsler.
Miljødirektoratet har fått utviklet en veileder for risikovurdering av forurenset grunn (TA – 1629), som beskriver hvordan risikoen ved en grunnforurensning bør vurderes i forhold til mulige konflikter med areal- og resipientbruk. Effekten av ev. spredning må sammenholdes med Miljødirektoratets tilstandsklasser for vann og sediment (M-608).
Kontakt gjerne DMR for rådgivning eller konkrete tilbud.
